Pushwagner mest inspirerende

NOE AV DET MEST INSPIRERENDE som har skjedd i år, er at samtidskunstneren Pushwagner har oppnådd fortjent suksess i en alder av 68 år. Det sier noe om sannheten i at "det er aldri for sent". 

Mange mennesker har fulgt ham i mange år, enda flere har festet og dopet seg sammen med en sprellemann og en "looner" i samme skikkelse, alltid å se ute på byen. Underveis er det mange som har gitt opp Pushwagner og livsstilen hans som på et tidspunkt ble til et liv på gata. Men i likhet med ham selv har endel mennesker fortsatt å tro på ham og helt naturlig oppfattet ham som den internasjonale stjernen han er i kraft av sin personlighet, og har rukket å bli i kunstmarkedet siden april 2008. 

DET BEGYNTE Å RØRE PÅ SEG før den tid, men det var på biennalen i Berlin at han for alvor fikk et internasjonalt gjennombrudd. Berlin lå bokstavelig talt på knærne, mediene hyllet ham. Da var det godt å ha vært en sann tilhenger av Pushwagner, da var det godt å være tilstede. Der. I Berlin. Da det skjedde. Livet er noen ganger akkurat som det skal være.

I sommer har Pushwagner i tillegg høstet anerkjennelse i Paris og under binennalen i Sidney. Her hjemme har han deltatt på høstutstillingen. Han mottok høstutstillingsprisen på den 121. Høstutstillingen. Her viste han også animiasjonsfilmen Soft City. 

I KVELD har NRK invitert ham inn til programposten Store studio, nå kaller kultureliten ham for "Kultkunstneren", nå er det tid for å portrettere denne mannen som har levet i visshet om at han skulle opp og stå, en sann kunstner av sin tid. Nå også i Norge. Her er han avbildet i bakgården til TRONSMO bokhandel i forbindelse med utgivelsen av SOFT CITY i bokform den 11. juni i år.

Lørdag 18. oktober stiller han ut i Stenersenmuseet i utstillingen 40/40, frisen APOKALYPSE, det han selv vurderer som sitt livsverk. Spørsmålet er om han får utlånt alle bildene fra private samlere. 

Her portrettert byNora, en potensiell etterfølger som fant sin beste SFO-venn i bandet...

"PUSHWAGNER, SO CRAZY, IT MAKES SENSE!"

Lei negative holdninger?

SI NOE HERLIG FOR EN GANGS SKYLD! Det ligger ofte sterk psykologi i å holde folk nede med negativitet. Les en avis, den er som regel tuftet på følelser som frykt og skam. Ingen nyhet uten drap eller ulykker, ran og voldtekt? Vi liker å grafse i misere. Og om misere blir for sterk kost, har vi noe som folk virkelig elsker; konkurser og skilsmisser. 

     

Vanskelig å forstå at noen menneskers stygge skjebne er andres til å fråtse i håp om å måle egen suksess i livet. Det viser seg; det aller vanskeligste vi gjør, det vi må "coaches" til å lære oss og som vi må kurses i, er å gi hverandre ros og komplimenter. Enten det er en arbeidskollega eller samlivspartneren. Magasiner er fulle av enkle tips og triks til hvordan man kan snu holdninger overfor hverandre. Vi leser spaltene der folk uttrykker angst for å stå ansikt til ansikt med sannheten om seg selv.

EN DAG AV GANGEN. Alt vi vet akkurat nå er hvilken dag det er i dag. Du vet aldri hva som skjer i morgen, selv om du har planlagt dagene ned til minste detalj i mange år fremover, låst lånene dine og har innbruddsalarm. Innholdet i dagen du har er det bare du som bestemmer, og det du tillater å få komme til deg, er ditt ansvar. Er du flink til å slippe ut irritasjonen der den skal? Eller er det ungene dine som får en overhøvling når de ikke har satt skoene på rett plass? Eller bikkja?

SUR SÅ DET HOLDT. Jeg så det her en dag; en kar som var ute og jogget. Kanskje han ville slippe ut innestengte følelser av irritasjon og inkompetanse i sitt eget liv. Han dro på flere kilo av en stakkars Basset, du vet, en sånn med altfor korte ben, triste øyne og veldig lange ører. Den fikk dritten. Han nøkket og røsket i halsbåndet som lå godt foran hunden i løypa og skar seg vel inn i halsen på den. Et instinkt våknet i meg: jeg hadde lyst til å rope noe etter ham, og var tydeligvis ikke den eneste. Flere folk i gaten reagerte på opptrinnet. Jeg, lik de andre byboerne jeg delte opplevelsen med, så i bakken og ville ikke bry oss. Og klarer vi andre å holde frustrerte følelser i sjakk? 

ETT STEG. Mitt eget første steg på veien til å bli et positivt menneske, er å forsøke å mestre livet ut ifra det enkle, skjønnheten og den gode inspirasjon. Hva kan jeg gjøre - i dag - for å gjøre verden, min verden, de jeg lever sammen med sin verden - til et bedre sted å være? Jeg vil si noe herlig!