Den store kostymedagen

I en tid hvor tradisjoner og skikker gjøres om til påtrengende, kommersielle kjøpefester, kan det være aktuelt å finne ut hvor skikkene kommer fra og hvorfor de oppsto:

Ifølge Wikipedia brakte irske utvandrere med seg deler skikken Halloween til USA på 1900-tallet. Skikken stammer fra Kelterne som levde i det vi nå kaller Irland, England og Nord-Frankrike for om lag 2000 år siden, og høytiden gikk ut på å feire nyttår, 1. november. Det var denne dagen som markerte den endelige slutten å sommer, på innkomst fra avlinger og begynnelsen på den mørke tiden. Vinter var som oftest betegnet som den menneskelige død. Kelterne trodde at forbindelsen mellom de levende og de døde ble svekket natten før nyttår, Natten den 31. Oktober feiret de Samhain (uttales sow-in), i den tro at åndene til de døde kom tilbake til jorda. Kelterne trodde at åndenes tilstedeværelse gjorde det enklere for Druidene, eller datidens åndelige ledere, å spå fremtiden. Men de trodde også at åndene måtte holdes tilfredse for ikke å lage trøbbel og ødelegge neste års avlinger.

AVHENGIGE AV SPÅDOMMER. Kelterne var fullstendig avhengig av hva naturen ga dem, og spådommer var noe de forholdt seg til som veiledende informasjon i løpet av den lange, kalde og mørke vinteren. For å feire minnet om de døde, laget druidene svære bål hvor folk samlet seg og brant deler av avlingen, husdyr og gjorde andre ofringer til gudene.Til feiringen kledde Kelterne seg opp i klær av dyreskinn, og de forsøkte å spå hverandres fremtid. Under feiringen hadde de slukket sine egne peisbål og over, men da feiringen var over tente de dem igjen med rester av det hellige bålet. Dette skulle hjelpe dem å beskytte dem gjennom den lange vinteren.

EPLET: Etter at Romerne okkuperte det Keltiske rike 43 år e. Kr., hersket de der i over fire hundre år. To romerske festivaler føyde seg dermed inn med Kelternes tradisjonelle Samhain. Den ene var Feralia, som ble feiret en dag sent i oktober. Denne lignet veldig på Samhain, og feiret at de døde vandret videre til sitt neste rike. Den andre feiret Pomona, gudinnen som representerte frukt og trær. Det er eplet som symboliserer Pamona, og antakelig er det integreringen av denne tradisjonen som vi finner igjen leken hvor man skal spise et eple med hendene på ryggen, enten fra et kar med vann oppi eller hengende i en snor.

ALL-HOLLOWMASS. Rundt 800 e. Kr. spredte kristendommen seg i de keltiske land. I det 7. Århundre kunngjorde pave Boniface IV at 1. November skulle tilegnes Allehelgensdag, en dag som skulle hedre alle martyrer og helgener. I dag tror man at denne paven forsøkte å erstatte den keltiske tradisjonen som feiret døden, men en kirke-relatert helligdag. Feiringen ble også kalt All-hallows eller All-hallowmass som i det gamle engelske språket betyr Allehelgens messe. Snart ble feiringen kvelden før, den opprinnelige Samhain, kalt All-hallows Eve (Allehelgens aften), som i sin tur er blitt til Halloween.

(kilde: history.com)

En herlig tenkepause?

DET ALLER HERLIGSTE med at økonomien tar en vekstpause, er at det er mange ting som stopper opp. 

Hva er så herlig med det? lurer du kanskje.

Vi får tid til å tenke. Dagens Næringsliv melder at bilsalget har stoppet helt opp. Tenk – nå slipper du å gå stadige runder med deg selv for å vurdere om du skal, kan, må, bør kjøpe deg ny bil. Du kan rett og slett frigjøre disse tankene til andre vurderinger, slike som om du skal oppgradere kjøkkenet eller badet først. Eller om du skal flytte til våren eller neste høst.

ULEMPEN MED AT ALT går så fort hele tiden, er jo at det meste blir halvgjort og livet halvlevd. For hva vet du lenger om å slenge sammen en pannekakerøre når en viss melkeprodusent har tryllet den sammen i noe som ligner på en pakke Brelett og hjernevasker deg med reklamer hvor kjøkkeninstrumentene jobber av seg selv. Det er ganske herlig å tenke over at ved å slenge litt mel, smør, et par egg og litt melk i en bolle, så har du gjort det selv – og slipper dermed å utsette kroppen din for alle de E-stoffene som den samme melkeprodusenten må tilsette kjøperøre for at den skal tilfredsstille alle krav fra Mattilsynet.

SÅ HVIS DU IKKE SKAL TENKE på den bilen du kanskje kunne tenke deg å vurdere å se om du hadde råd til å kjøpe, og hvis du i et nedadgående boligmarked bestemmer deg for å bli boende i hjemmet ditt en stund til, og spare pengene du hadde tenkt på å lage nytt designkjøkken, hva skal du tenke på da?

LIVET?? U-uh!

Pushwagner mest inspirerende

NOE AV DET MEST INSPIRERENDE som har skjedd i år, er at samtidskunstneren Pushwagner har oppnådd fortjent suksess i en alder av 68 år. Det sier noe om sannheten i at "det er aldri for sent". 

Mange mennesker har fulgt ham i mange år, enda flere har festet og dopet seg sammen med en sprellemann og en "looner" i samme skikkelse, alltid å se ute på byen. Underveis er det mange som har gitt opp Pushwagner og livsstilen hans som på et tidspunkt ble til et liv på gata. Men i likhet med ham selv har endel mennesker fortsatt å tro på ham og helt naturlig oppfattet ham som den internasjonale stjernen han er i kraft av sin personlighet, og har rukket å bli i kunstmarkedet siden april 2008. 

DET BEGYNTE Å RØRE PÅ SEG før den tid, men det var på biennalen i Berlin at han for alvor fikk et internasjonalt gjennombrudd. Berlin lå bokstavelig talt på knærne, mediene hyllet ham. Da var det godt å ha vært en sann tilhenger av Pushwagner, da var det godt å være tilstede. Der. I Berlin. Da det skjedde. Livet er noen ganger akkurat som det skal være.

I sommer har Pushwagner i tillegg høstet anerkjennelse i Paris og under binennalen i Sidney. Her hjemme har han deltatt på høstutstillingen. Han mottok høstutstillingsprisen på den 121. Høstutstillingen. Her viste han også animiasjonsfilmen Soft City. 

I KVELD har NRK invitert ham inn til programposten Store studio, nå kaller kultureliten ham for "Kultkunstneren", nå er det tid for å portrettere denne mannen som har levet i visshet om at han skulle opp og stå, en sann kunstner av sin tid. Nå også i Norge. Her er han avbildet i bakgården til TRONSMO bokhandel i forbindelse med utgivelsen av SOFT CITY i bokform den 11. juni i år.

Lørdag 18. oktober stiller han ut i Stenersenmuseet i utstillingen 40/40, frisen APOKALYPSE, det han selv vurderer som sitt livsverk. Spørsmålet er om han får utlånt alle bildene fra private samlere. 

Her portrettert byNora, en potensiell etterfølger som fant sin beste SFO-venn i bandet...

"PUSHWAGNER, SO CRAZY, IT MAKES SENSE!"

Lei negative holdninger?

SI NOE HERLIG FOR EN GANGS SKYLD! Det ligger ofte sterk psykologi i å holde folk nede med negativitet. Les en avis, den er som regel tuftet på følelser som frykt og skam. Ingen nyhet uten drap eller ulykker, ran og voldtekt? Vi liker å grafse i misere. Og om misere blir for sterk kost, har vi noe som folk virkelig elsker; konkurser og skilsmisser. 

     

Vanskelig å forstå at noen menneskers stygge skjebne er andres til å fråtse i håp om å måle egen suksess i livet. Det viser seg; det aller vanskeligste vi gjør, det vi må "coaches" til å lære oss og som vi må kurses i, er å gi hverandre ros og komplimenter. Enten det er en arbeidskollega eller samlivspartneren. Magasiner er fulle av enkle tips og triks til hvordan man kan snu holdninger overfor hverandre. Vi leser spaltene der folk uttrykker angst for å stå ansikt til ansikt med sannheten om seg selv.

EN DAG AV GANGEN. Alt vi vet akkurat nå er hvilken dag det er i dag. Du vet aldri hva som skjer i morgen, selv om du har planlagt dagene ned til minste detalj i mange år fremover, låst lånene dine og har innbruddsalarm. Innholdet i dagen du har er det bare du som bestemmer, og det du tillater å få komme til deg, er ditt ansvar. Er du flink til å slippe ut irritasjonen der den skal? Eller er det ungene dine som får en overhøvling når de ikke har satt skoene på rett plass? Eller bikkja?

SUR SÅ DET HOLDT. Jeg så det her en dag; en kar som var ute og jogget. Kanskje han ville slippe ut innestengte følelser av irritasjon og inkompetanse i sitt eget liv. Han dro på flere kilo av en stakkars Basset, du vet, en sånn med altfor korte ben, triste øyne og veldig lange ører. Den fikk dritten. Han nøkket og røsket i halsbåndet som lå godt foran hunden i løypa og skar seg vel inn i halsen på den. Et instinkt våknet i meg: jeg hadde lyst til å rope noe etter ham, og var tydeligvis ikke den eneste. Flere folk i gaten reagerte på opptrinnet. Jeg, lik de andre byboerne jeg delte opplevelsen med, så i bakken og ville ikke bry oss. Og klarer vi andre å holde frustrerte følelser i sjakk? 

ETT STEG. Mitt eget første steg på veien til å bli et positivt menneske, er å forsøke å mestre livet ut ifra det enkle, skjønnheten og den gode inspirasjon. Hva kan jeg gjøre - i dag - for å gjøre verden, min verden, de jeg lever sammen med sin verden - til et bedre sted å være? Jeg vil si noe herlig!